Det startet med at jeg sto mellom 6 og halv 7 ved den blå steinen, der jeg holdt et rødt skilt med "BrownCoats Norge" på. Og videre måtte forklare til forskjellige forbipasserende hva dette var, inkludert en full spanjol som tydeligvis ikke skjønte svaret helt.

Litt etter halv 7 dukket Marte og storesøsteren Renate opp og vi dro til Egon Restaurant og spiste middag, og pratet om hvor mye vi gledet oss til filmen og hva vi trodde ville skje og ikke skje i den, samt andre temaer.

Like før 8 satte vi kursen til Kinoen, Magnus Barfot, der vi traff på kameraten min, Christian og ikke så altfor lenge etter dukket Regine opp sammen med en kamerat. Da Ida dukket opp lot vi den litt kamerasky, samt ivrige fotografen ta et gruppe bilde av oss.

Da det nærmet seg filmen satte vi kursen mot køen og i en liten stund sto i veien for stakkarne som skulle inn på andre saler. Det var veldig klart at vi ikke var de eneste som ville sikre oss gode plasser der inne, for når MB2 begynte å blinke begynte hele hurven av folk rundt oss å bevege seg. Marte og Renate sikret oss gode plasser på nest bakerste rad (av en ganske for liten sal). Innen filmen begynte var det ikke et eneste ledig sete igjen.

Som lovet ble Joss sin beskjed til fansen spilt før filmen og den ble møtt av applaus fra tilskuerne, vi var langt ifra de eneste helgærne entusiastene der.

Filmen var helt utrolig og anbefales på det sterkeste. Når kreditsene kom på satt salen igjen igang med stor applaus. Dette er en film som er VERDT å se! Hele veien ut og enda mens vi sto ute snakket vi non-stop om filmen før vi alle sa hade og gikk hvert til sitt.